Minner fra vår reise til Madeira

Minner fra Madeira 9.-16. mars 2013

Første reise med Havfruene i år gikk til Madeira. Vi hadde jo alle hørt så mye positivt om turen til Madeira i november, med sjokolade på sengen og kelnere som serverte middagen på sølvfat, for ikke å snakke om opplevelsesrike levadavandringer langs stupbratte fjellsider. Dette måtte vi teste ut. Og hvordan var det egentlig med Columbus (hotellskilpadden)? Havfruene dro av gårde med svømmebelter i bagasjen og store forventninger, trygt fraktet igjen av Thorleif til og fra Gardermoen.

Hotell med sjel og mye moro

Hotell Quinta Jardins do Lago lå praktfullt til med utsikt over Funchal. Hotellet ble bygget i 1750 og ombygget/påbygget 4 ganger helt til 2000. Det ble sagt at Napoleons admiral hadde bodd her og at han «gikk igjen». Noen kunne fortelle at de hadde hørt ham om natten. Hotellet hadde en koselig og stor hage med mange sjeldne planter og trær og selvfølgelig et velværesenter med trimrom, badstu og steamrom – og fremfor alt et stort basseng hvor vi trente, morgen og ettermiddag. Litt kaldt i vannet, men vi har blitt herdet med årene. Det ble mye mat – både tidlig og sent – 3-retters til lunsj til og med.

Onsdag skulle vi feire påskeaften, og Lise hadde oppfordret oss til å kle oss i noe gult og kult. Vi trålet rundt i byen etter utstyr. Om kvelden ankom vi til et påskepyntet bord, og alle påskekledte damene, noen med «kaninører» på og fikk påskeegg av «påskeharen», som egentlig så ut som en «bie». Ekstragave til Sissel fra påskeharen, som vakte stor latter. Vi endte opp i baren med «reiseleken», som var ny for havfruene.

Lørdag var det gudinneaften, og alle hadde kjoler og litt ekstra «stasj» i hår og ellers, og Karin hadde til og med fått «gullhår». Vi hadde naturligvis litt sjampis og kanapeer før vi gikk til bords. Alle fikk diplomer, og etter middagen ble det litt dans i baren til ekte Madeira-musikk, og Lise førte an i dansen.

Turer og opplevelser

Første turen ble en «gondoldag». Opp langs bratte fjellsider til Monte og Botanisk Hage. Fra Monte måtte vi ta gondol nedover igjen til Botanisk hage, som var aldeles fantastisk, ble det sagt av de som klatret ned der. Utsikten fra Monte over Funchal var storslagen, ca 600 moh.

«Nonnenes Dal», Curral das Freiras, (600 moh) var første «fjelltur». Hit hadde nonnene flyktet med sitt gods og gull fra piratene en gang i tiden. Det var simpelthen en liten «kløft» mellom stupbratte fjell, som en liten østerriksk «dorf» på en måte. Veiene var bratte og svingete, og det var en spennende opplevelse. Etterpå fraktet Hugo Santos (sjåføren fra Travel One) oss enda høyere opp over 1000 moh til en restaurant, som jeg trodde var «verdens ende» med en utsikt som tok pusten fra en, og jeg kjente det kriblet under bena. For en med høydeskrekk var dette høyt nok når du ser at fjellsidene bare forsvinner under deg. På vei tilbake til hotellet var vi også innom Funchals største klippe «Cabo Cliff» som var 580 moh. Dette var et slags «turn around» for inntrengere som kom til Madeira. Her var det laget en glassplate på kanten, hvor man kunne se ned til havet og stranden under. Om kvelden spiste vi på en fiskerestaurant i nabobyen Camara de Lobos.

Tirsdag gikk turen til Santana med Hugo og jentene. Første stopp ble imidlertid Camancha, et kurvutsalg som lå på 800 moh. Utrolig mange flotte produkter, og handleposene begynte å fylles opp i bakrommet til Hugo. Herfra brakte han oss helt opp på fjellplatået «Pico de Junical» på 1800 moh, hvor vi så turister som vandret til neste fjellplatå, mens andre bare beundret utsikten på dette tundra-lignende området. Til og med her var det godt og varmt.

På turen videre nedover kjørte vi gjennom enorme laurbærskoger, en av de 4 i hele verden. Veiene var igjen smale med nærliggende bratte fjellsider. Nå nærmet vi oss et fiskeoppdrett for ørret i «Rebeiro Frio», som også var utgangspunkt for levadavandringer. Vi bare «landet» der litt, mens vi fikk igjen pusten etter høydeoppholdet. Nå nærmet vi oss Santana, hvor vi skulle ha lunsj. Via enda et utsiktspunkt, endte vi opp ved havet og en nedlagt sukkerrørsfabrikk før vi fulgte kysten videre tilbake til hotellet.

Levadavandringen ble avlyst pga regn og fare for ras i de bratte fjellskråningene. Alternativet var ikke det verste. Vi skulle til Reids Palace om ettermiddagen, øyas eldste hotell hvor Winston Churchill hadde bodd. Vi hadde pyntet oss med fjær og sjal og kjoler, og fikk hver vår tekanne, små snitter, scones og småkaker. Vi oppførte oss som damer, til en forandring, og bare nøt og observerte den vidunderlige atmosfæren. Om kvelden ble det lokal restaurant med Fado (portugisisk sang m/gitarspill). Til og med kokken og kelneren sang.

Fredag, siste dag med gjengen, kom Hugo igjen og hentet oss. Nå gikk turen til Porto Moniz og havbassengene vi hadde hørt om. Først gikk turen innom en sjarmerende liten by ved havet «Ribeira Brava», før vi ga oss i kast over fjellplatået igjen og nedover mot Porto Moniz. Her spiste vi lunsj før vi kastet oss ut i havbassengene, frisk og deilig. På veien tilbake viste Hugo oss «Brudeslørfossen», et betagende skue, en foss som kom rett ut av fjellsiden.

Epilog

Det har vært en eventyrreise med mange spennende opplevelser. Vi har vært høyt og lavt, sett mye vill og vakker natur. Tenke seg til at bøndene makter å dyrke noe i disse bratte fjellsidene og deres terrasserte hager, uten noen form for sikring. Stor takk til Lise og familien for et flott reiseopplegg.

Hva husker vi?

  • Karin som ble forvandlet fra «Rødtopp» til «Gulllokk»
  • Ninas mann som trodde hun hadde en mann på rommet fordi hun så på hopprenn sammen med Wenche. 
  • Lise med sine utallige påfunn 
  • At Wenche ga det medbrakte flagget til Hugo i bytte mot en klem 
  • Reids Palace selvfølgelig 
  • Høydetreningen 
  • Treningen i det friske bassenget og havbassengene. 
  • Columbus som fikk bananer hver dag. 
  • Den nydelig hotellområdet. 
  • De utrolig bratte fjellsidene 

Hva mer kan vi si: Havfruene oppdager verden, og verden opplever oss. Takk for turen til alle som deltok!

*Dette er et reisebrev fra en av våre tidligere reiser.

Reise til Madeira

Bicicletas Areeiro.JPG

Madeira byr på halsbrekkende sledeturer i stupbratte bakker, fine naturopplevelser og kulinariske herligheter i fornemme omgivelser. Her er det nytelser for kropp og sjel til alle årets tider.

Det er ikke uten grunn at øya har fått tilnavnet; atlanterhavets botaniske hage. Sjelden blomsterprakt skal du lete lenge etter. Vil du sykle eller gå finnes det hundrevis av vakre naturstier og veier som går langs det gamle kanalsystemet, levadaene. Høyfjellsturene er også populære. Det er herlig å vandre i den friske og fine luften og kjenne duften av havet, krydderurter og blomster.

Vil du oppleve hovedstaden på Madeira, Funchal, går det gratis buss fra vårt bosted flere ganger om dagen. Funchal har mye å by på og er kjent for sitt vakre blomstertorg. Paradis og papegøye blomster er fine suvenirer. Strikkeplagg, vakre broderier, porselen, glass og vellagret madeiravin er noe av det du kan kjøpe med deg hjem.

Madeira har ikke sandstrender, men det finnes fine bademuligheter fra klippene. På naboøya Porto Santo frister en 9 km sandstrand, sanden er helsebringende og brukes blant annet til spa og behandlinger av revmatisme.

Bli med oss til Madeira, for et minne for livet. Det er noe du bare må prøve! Du vil oppleve en uke fullspekket med trening, god mat og drikke og fantastiske opplevelser.

Vi reiser til Madeira 24/11-2015. Det er fortsat ledige plasser. Du kan lese mer om vår reise til Madeira her: Les mer